Dag 7

The African is back! J

I dag har det vært full aktivitet her på smilets kyst. Følgende program var å først besøke Butterfly Friends` skole i Bakalar, så reise på museum for så å ta oss ut med båt til slaveøya, James`s Island.

Jeg stod opp 06:10 (gambisk tid), vi måtte være klare til klokken 07:30 for å rekke ferja som skulle ta oss til Barra, ikke langt fra Butterfly Friends` skole i Bakalar.  Etter frokost, reiste 10 faddere (inkludert meg) sammen med Anbjørg og Omar. Omar kjørte oss til hovedstaden, Banjul, her skulle vi ta en ferge over til  Barra. Ferja kan definitivt beskrives som den afrikanske Color Line :P Her fylles båten med mennesker, biler og dyr – ja, alt mulig!  Heldigvis er det ikke så mange som skal på når det er våres tur. Det tar ca. 40 minutter til vi er fremme i Barra.

 

Banjul: Regjeringsbygget

Banjul: Arch 22

 

Banjul

 

 

 

 

 

 

Vel fremme i Barra, blir vi alle fraktet videre med en jep, til skolen i Bakalar. Mens vi kjører, støter vi på fattige strøk, hvor alle ungene kommer løpende etter oss og vinker. Når vi ankommer skolen i Bakalar, blir vi møtt med en skikkelig afrikansk velkomst. Noen av skolens kvinnelige ansatte, er kledd opp i de fineste kjoler, mens trommespilling buldrer løs, danser de og ønsker oss velkommen. Her på skolen skal vi dele ut en sekk med ris og en kane med frityrolje ,til hver elev på skolen. Det tas bilder og gis ut kjærlighet på pinne - noe selv lærerene er stor fan av! :) Alle ser ut til å være fornøyd i det varme været som er i ferd med å komme.

Her kjører vi jepp fra Barra til skolen i Bakalar. Fra venstre: Anbjørg, Liv.

Vi måtte jo selvfølgelig ta bilder sammen med de nusselige englene! Fadder Kari, griper mer enn gjerne sjansen.

 

 

 

Etter skolebesøket i Bakalar, blir vi kjørt på en nokså humpete vei, og langt ute fra sivilisasjonen (bortsett fra disse små landsbyene som vi kjører i gjennom på veien),vi blir kjørt  videre til slavemusset på Konta Kinte. Her får vi en egen guidetur, ledet av gambieren, Liman. Han forteller oss om hvordan slavehandelen fungerte, hvordan europeerne fanget slavene og hvilke forhold de måte lide under.

   Trekanthandelen. Europeerne fanget afrikanere, solgte dem som slaver til Amerika, produkter som slavene produserte, ble sendt med skip til Europa, som igjen solgte dette dyrt til Afrika..

 

Slavene ble plassert tett i tett under seilturen til Amerika. Ingen toalett, lite tilgang på mat og uten mulighet til å stå oppreist...

Reklamering for salg av slaver. Løp og kjøp, den som byr høyest får!

Når omvisningen på museet er slutt og alle bilder er knipset, blir vi kjørt videre til en landsby, her skal vi ta oss med båt og ut til slaveøya, James Island, også kalt Kunta Kinteh Island. Kunta Kinteh ble født i Juffure i 1750, Gambia. Kunta Kinteh ble selv solgt som slave til USA i 1767 for å jobbe på en plantasje. Han var en av dem som ble holdt fanget på øya før han ble solgt videre til USA. Det er laget et film om han, og han er en av 3 hovedpersoner i boken "røtter" skrevet av Alex Haley, som Kinteh er stamfar til.
Liman er fortsatt med oss. Når vi ankrer, begynner han å fortelle litt historie knyttet til øya, som at det er kun 1/3 av øya som er igjen, og at resten er blitt tatt av vannet. Han forteller at øya både er blitt «eiet av» portugiserne, briter og franskmenn. Han forteller at det var her slavene fra Gambia ble sendt, før de ble sendt med skip til Amerika.

 

 

Vi går videre inn på øya og inn i ruinene av det som en gang var et festningsbygg. Han forteller murene på bygget, ble bygget av tre forskjellige materialer.

 

 

 

På øya får vi se tre hvor det vokser blad og en type frukt, kalt baobab . Liman forteller at bladene brukes til å lage supe og at frukten kan brukes til å lage juice.

 

 

Så går vi ned i fangehullet, her ble, i følge Liman, de sterkeste slavene som kjempet i mot holdt fanget (?). De ble lenket fast på armer og ben. Poenget var å gjøre de så svake som mulig. Vi blir fortalt at antall slaver fra Gambia, som døde under slavehandelen, er uvisst. Men Liman kan allikevel fortelle oss at det anslås at 1,5 millioner døde...

 

Etter å ha vært på øya er det tid for lunsj. Mens vi går opp fra brygga og opp til restauranten, blir vi møtt av flere barn, som ønsker å si hei og ta bilde.   Jeg og Omar bestiller det samme, Chicken curry. Når alle har spist opp, blir vi kjørt til ferga ved å kjøre akkurat den samme humpede veien. På veien hjem, kjører vi innom hjemlandsbyen til Omar. Han gir broren sin en fotball, og vi får sjans til å møte moren hans – vi benytter selvfølgelig øyeblikket av å skryte ekstra mye av Omar J

Her poserer fadder Livs barnebarn, Nora sammen med flere barn fra landsbyen foran en statue som skal symbolisere lutten på slaveriet.

 

Vi sitter på kaia og venter på ferga, den kommer innover land med en haug av mennesker som skal av. Mens vi stiger ombord, kommer både mennesker gående, i bil eller på moped inn på ferga. Vi kjører over Gambia-elva, mens solen sakte forsvinner ned fra himmelen, og mørket kan senke seg.

 

Når vi kommer tilbake til hotellet, blir jeg med fadderne, på middag i hotellets restaurant. Nok en flott dag er over, god natt.