Hei, folkens!
Nå kan vi si vi har
opplevd det «virkelige Gambia»
Jeg og de fleste
fadderne har nemlig vært på en todagers tur, hvor vi har seilt opp
Gambia-floden, og sovet i hytter, selvsagt i sikkerlig afrikansk stil!
Det hele
startet tidlig om morgenen. Omar og
«Aladin» kom å hentet oss ved hotellet allerede klokken 06:30 (gambisk tid)! Vi
kjører til Banjul der vi tar ferga over til Barra.
Fra Barra kjører vi strake
veien til Farafeni, en by litt lengere inn i landet og med ca. 30 000 innbyggere. Her stopper vi og har
do-pause, før vi fortsetter videre. I Ferafeni møter jeg en gutt som kommer
syklene, han spør meg hva jeg heter og hvor jeg kommer i fra. Vi blir etter
hvert «venner» og noe sier meg at han får et godt øye til Nora, fadder Livs
barnebarn ;)
Når alle er
klare reiser vi videre. Vi er på vei til en båt som skal ta oss med på en fire
og en halv time lang båttur oppover The Gambia River. Vi kjører forbi en rekke landsbyer og vi stopper opp for å ta litt bilder og jeg gir den siste fotballen jeg har til ungene - dere skulle ha sett de smilene! :)
På veien til båten stopper vi ved
et steinsirkelmuseum. Guiden vår kan fortelle oss at en stor stein ble lagt
over gravene til folk og når kjente kom på besøk skulle de legge en stein oppe
på toppen av denne steinen og ønske 3 ønsker. Steinen over graven skulle bringe
lykke og gjøre slik at dine 3 ønsker gikk i oppfyllelse. Disse står på Unescos verdensarvliste!
Når vi
ankommer brygga hvor vi skal møte båten som skal ta oss med oppover elven, får
vi beskjed om at vi må vente 40 minutter (som egentlig betyr at vi må vente
enda lengre siden gambiere har noe vi kaller «gambisk tid»). Mens vi venter får
vi besøk av 4 barn fra landsbyen like ved, en jente to gutter, og lillebroren
deres på 2-3 år. Vi forsøker å spørre hva de heter, om de er i familie, osv,
men det er svært vanskelig, siden de snakker så lite engelsk. «Aladin»
forteller oss at disse går på en islamsk skole. Når jeg finner frem t-skjorter
fra sekken og gir til barna, tar det ikke lang tid før jeg får resten av
landsbyens unger rundt meg! Jeg og Nora gir bort t-skjorter til så mange barn
vi kan, så lenge antall t-skjorter fortsatt rekker. Fotballskjorten av Messi,
Argentina er svært populær, og alle barna vil ha en sånn…
Når båten er
kommet og det ikke er flere t-skjorter og gi bort, stiger vi ombord og setter
kursen oppover elven og inn i «bushen». Vi blir servert lunsj om bord og
kjølebagen er fylt med diverse drikkevarer. Båten har to etasjer og sitteplassene
er utstyrt med madrasser man kan ligge på. For å få tiden til å gå, spiller jeg
og Nora flere runder av «mitt skip er lastet med», vi kommer til bokstav J før
vi omsider begynner å gå lei…
Så er vi
fremme. Vi ankrer opp ved en camp midt ut i jungelen. Når alle er kommet trygt
i land, blir vi tildelt hytter. Hyttene er enten enmanns hytter eller for tre,
jeg og Omar bestemmer oss for å dele hytte. Personlig, må jeg si jeg var fornøyd
med hytta, det er tre senger med to i et rom, madrassene er tykke og alle
sengene har myggnett. Et toalett har vi også – med papir! J
Ut på kveld
samles vi alle til middag, hvor vi først blir servert tomatsuppe og brød med
hvitløksmør. Jeg elsker hvitløksmør og suppa var veldig god! Til hovedrett er
det en mini buffet med blant annet Kosmos med biff, spagetti med tomatsaus,
osv…
Etter
middagen, er det rigget og klart for afrikanskaften ved bålet. Her danses det
og spilles musikk i lange baner.
Senga venter
og vi må finne lommelykten. På hytta er det ingen lys og nesten ikke i området
rundt, heller…. Når jeg omsider finner frem til hytta, kryper jeg inn under
myggnettet for å sove. Det er varmt, og svært mange dyrelyder utenfor, som gjør
det svært vanskelig å sove og puta er steinhard!
Når jeg våkner 07:15 dagen etter står jeg opp
og møter Omar og de andre til frokost. Her blir vi server omelett, noe
bønne-greier og pannekake, som var formet og fritert (tror jeg?) så det smakte
som smultring. På campen går aper fritt og vi må derfor passe på maten vår så
apene ikke stjeler den!
I 9-tiden
reiser vi fra campen, i retning Georgetown. Her besøker vi slavehuset, hvor
folk ble satt før de ble solgt på slavemarkedet. Vi får bli med guiden vår ned
kjelleren, hvor slavene ble holdt fanget. Her forteller han litt om slavetiden,
samt hvilke forhold slavene levde under mens de ble holdt fanget her….
Etter det
litt sterke besøket i Georgetown, setter vi kursen mot Butterfly Friends` skole
i Kiang Nema. Skolen er den andre skolen Butterfly Friends har bygget her i
Gambia, og åpnet i november 2007. Skolen har 96 elever og 3 klasserom. Her får
vi også komme inn i klasserommene for å se hvordan det er i klassene – og
sjokkerende nok blir vi møtt med sang ;) Elevene danser også, og vi bestemmer
oss for å synge «skulder, kne og tå» for dem. Når vi har kikket inn i alle
klasserom, får vi et måltid bestående av ris og olje.
Etter
skolebesøket i Kiang Nema er det lunsj, før vi tar fatt på veien hjemover til
hotellet. Vi kjører gjennom flere gambisk landsbyer i løpet av turen ned mot
kysten.
Når vi
ankommer hotellet igjen, spretter jeg i dusjen….OG DET ER DEILIG ETTER EN NATT
LANGT UTE I «BUSHEN» UTEN TILGANG PÅ VANN!
På kvelden
møter vi Anbjørg og fadderne som ikke var med på turen på fellesmiddag.
Nå ser jeg
virkelig frem til å kunne legge meg i den deilige hotellsengen, og det uten å
høre en eneste dyre lyd!
God natt,
det norske folk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar