Dag 15 og 16

Heisann, folkens!

 I dag var tiden inne for å si hade til Gambia, landet jeg har blitt så glad i, både på godt og vondt.

Jeg starter dagen med en god frokost i hotellets restaurant sammen med fadder Kari. Deretter går vi til Senegambia for å kjøpe inn gaver å ha med hjem. Vi går først på et mini marked hvor jeg kjøper en figur som skal forestille en stammekriger, så går vi inn på butikken som befinner seg inne i hotellet Senegambia. Her kjøper jeg syltetøy med forskjellig smak. På veien hjemover bestemmer vi oss for å gå om stranden, som er mye kortere, og vi får en fin utsikt utover Atlanterhavet som skylder innover land.

 

Klokken 12:00 (gambisk tid) kommer Anbjørg for å hente og kjøre meg til skolen i New Jeshwang. Her skal jeg levere noen skriveblokker, blyanter, viskelær, osv… Kari blir også med på turen. Vi blir servert en velsmakende posjon Benachin (denne gangen med kål), dessverre altfor stor til at vi skal kunne klare å spise den opp.

Plutselig sier Anbjørg at vi må komme på baksiden av skolen, noe er i ferd med å skje. I det vi runder hjørnet får vi se elever som er stilt opp på rekke og rad – de har planlagt en hemmelig avslutningsseremoni  for meg!  Elevene synger sanger og noen holder tale, jeg får en afrikansk drakt, som takk for mitt «arbeid». Da jeg blir spurt om jeg vil si noen ord, ble jeg litt i tvil. Jeg var fullstendig målløs, en så fin seremoni, laget for å avrunde mitt opphold her i Gambia….:)  Jeg klarer til slutt å forme noen ord til en «tale», i tillegg til at jeg takker for den flotte gaven jeg har fått og applausen fra eleven lar ikke vente på seg :)

Når vi kommer tilbake til hotellet, står pakking av koffert for tur – og det må gjøres kjapt! Jeg hadde spurt om jeg kunne beholde rommet til klokken 13:00, men på grunn av at Anbjørg var forsinket,  klarer vi ikke være tilbake før klokke 13:30. Men med god hjelp fra Kari, blir alt av klær, afrikanske drakter jeg har fått og gaver pakket trygt ned i kofferten på 1, 2, 3.

 

Så er tiden inne, Best Friend (omar) kommer med taxien og er klar for å kjøre oss en siste tur til flyplassen. På flyplassen gis de siste klemmene til  Anbjørg og Omar. Jeg kommer virkelig til å savne Omar, han har blitt min best friend her nede, og jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg er blitt i han. Vi sjekker inn med koffertene og går gjennom en meget spesiell sikkerhetskontroll, her får til og med anti bach`n går i mellom! vel forbi sikkerhetskontrollen, og det kun er å gå frem til gaten, skifter vi til litt varmere klær, og en siste flaske med fruktcoctail nytes før den lange flyturen.

 På flyet til Brüssel flyr vi igjen på samme måte, vi flyr først til Dakkar, her stopper vi i ca. 40 minutter for å fylle drivstoff, og deretter fortsetter ferden videre til Brüssel. Vi blir servert middag, og med muligheten til å se diverse filmer, samt høre forskjellig musikk, blir ikke reisen så lang.

 Når vi lander i Brüssel ca. klokken 04:30 om morgningen, må vi vente i 5 timer før neste fly går. Vi samles alle på en cafe, her nytes en god matbit og noe å drikke. Andre benytter mulighet for å sove.

Så er det kun en flytur igjen før vi befinner oss på norsk jord. Gradestokken viser 0 grader, noe som er veldig forskjellig fra 40….!!! TAX-free`n låker med flotte tilbud, og dette er siste stoppested før jeg blir nødt til å si hade til den utrolig flotte gjengen av et reisefølge. Dere aner ikke hvor glad jeg er blitt i dem alle, reisen hadde så ikke blitt den samme uten dem tilstede J