Hei,
bloggen!
I dag har
det vært nok en varm og fantastisk dag i paradis. Jeg sov så godt i natt,
praktisk talt så godt at jeg forsov meg en time, men det gikk heldigvis bra. J
Klokken
09:00 (gambisk tid) møtes vi alle i resepsjonen. Derfra blir vi kjørt av Omar
og Anbjørg til Butterfly Friends` skole i Brikama og Madiana.
Første stopp
er skolen i Brikama. ABC Nursery and Lower Basic School Brikama åpnet i november 2009 og er den fjerde skolen Butterfly Friends startet opp her i Gambia. Mathildes fadderbarn, Bubakarr, er elev her. På samme måte
som når vi ankom skolene Ebo Town og New Jeshwang, blir vi møtt av elever som
er stilt opp med både flagg, plakater og sang – ikke minst sang. Når vi kommer
inn i skolens område, begynner de å synge av full hals! Sangene de synger
dreier seg mye om takknemlighet og er rettet mot det fantastiske
arbeidet, Butterfly Friends gjør. Når de har sunget i sånn 5 minutter, blir de
beordret inn i klasserommene sine og vi kan fritt velge å besøke hvilken klasse
vi vil besøke.
Sang er som
jeg har fortalt tidligere, sang er en viktig del av undervisningen, og er intet unntak
når jeg og fadderne fra Butterfly Friends kommer på besøk. De synger og danser,
synger igjen så trommehinnene omtrent sprekker. Jeg og fadder Kari, er helt
overbevist om at dette må ødelegge ungenes hørsel, samtidig som at ungene synger så vakkert!
Mens jeg
besøker de forskjellige klassene, møter jeg Zima fra dagen før. Han forteller
meg at ungene begynner på skolen allerede i en alder av 4 år. Barna begynner
såpass tidlig fordi de må lære å snakke og gjøre seg forstått på engelsk, som
er skolenes offisielle språk, som i alt annet i det offentlige her i Gambia.
Så skal Zima
igjen holde «tale». Han forteller oss om
skolen, snakker rundt dette med jenter og utdanning, forteller om noen av
skolens lærere, osv… Her får vi også se fjorårets eksamensresultater, og jeg må
si jeg er meget imponert! På en engelskeksamen målt i en klasse, scoorte alle
full pott, og i matte var det kun en jente som hadde en feil! :) Når Zima er ferdig å snakke,
forteller Anbjorg oss at her i Gambia er det viktig å finne «den beste eleven».
Skolen med best resultat fra eksamen, og den beste eleven blir intervjuet av
journalister og tv. Anbjorg sier at det er stor stas å bli kåret til den beste
eleven, samt dukke opp i landets aviser.
J
Så er det igjen tid for mat. Vi blir servert det samme varme måltidet som elevene får på skolen, Gambiaskin, bare at denne gangen får vi med kål surret i noe olje, istedenfor denne grønnsaken, kalt ….
Så er det igjen tid for mat. Vi blir servert det samme varme måltidet som elevene får på skolen, Gambiaskin, bare at denne gangen får vi med kål surret i noe olje, istedenfor denne grønnsaken, kalt ….
Så er tiden
kommet hvor vi må si hade til de små englene.
Neste etappe av turen bringer oss til skolen i Madiana, en kjøretur på
ca. 45 minutter fra Bakalam. Kjøreturen til Mandiana bringer oss mer ut i
«intet" og varmen stiger. Vi antar at gradestokken viser noe mellom 35-40
grader! Butterfly Friend`s skole i Mandiana er skole nummer 6 som ble bygget, og
åpnet i 2010. Det går kun 75 elever på denne skolen, og de stiller på lik linje
med andre skolene ved å synge for oss når vi ankommer stedet. Her får vi også
komme inn i klassene for å se og oppleve. Vi deler ut ballonger til hver elev
og smilene fra barna, bare brer seg etter tur. Dessverre var ballongene svært
vanskelig å blåse opp, så vi måtte hjelpe til så godt vi kunne med å få blast dem opp.
Når vi er
ferdig med besøk på begge skolene, reiser vi til et hotell kalt … for å kjøpe
noe å drikke og spise. Mens jeg sitter i baren med en kald flaske vimto i hånden, nyter vi
alle den vakre utsikten mot Atlanterhavet.
Når vi er
kommet hjem tilbake til hotellet, blir jeg med Anbjorg på jakt etter internett.
Vi kjører til cafe`n ved den amerikanske ambassaden.
Sander
sendte meg melding om jeg vil være med ut å spise sammen med han og de andre.
Jeg takket mer enn gjerne ja, og klokken 19:00 kom de å hentet meg ved cafen.
Til restauranten kjørte vi en jep, hvor vi satt på lasteplanet. Det var utrolig
kult, og man føler virkelig «the African style» J Vi spiste på en restaurant, kalt The Clay Oven, en indisk restaurant, som
forresten passer meg veldig bra, siden jeg elsker indisk mat! J Vi spiste forskjellig kyllingretter
tilberedt i forskjellige sauser – utrolig godt! Som tilbehør spiste vi Nanbrød
(indisk brød), ris tilberedt på forskjellig måter. Vi fikk også et brett med
forskjellig «dip», hvor jeg med sikkerhet kan si at Sanders favoritt var den
røde chilisausen :P
Nok en
deilig middag med kjempehyggelige mennesker var forbi. Vi kjørte jep hjem til
hotellet hvor jeg ble sluppet av, før de suste av gårde hjem til sitt eget
hotell.
Det var alt
for i dag J En ny dag i morgen, nye muligheter!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar