Dag 8

Hei, folkens!

Gud, så godt jeg har sovet i natt etter en fin, men slitsom tur i går. I dag sov jeg helt til klokken 09:00, spiste før det bar av sted til Ebo Town (den første skolen vi besøkte).

 

 

Når vi ankommer skolen blir vi «sjokkerende nok» møtt av en skokk med unger som hver og en skal hilse på deg. Som i Bakalar dagen før, foregikk det i dag utdeling av ris og olje på skolen. Hver elev får en sekk med ris og en kanne med frityrolje, hver.  Når jeg tar meg en tur oppi andre etasje, lar ikke reaksjonene vente på seg, ungene spretter opp fra stolene sine, og stiller seg midt i inngangen til klasserommet for å hilse.  Barna stiller mer enn gjerne opp til et bilde – eller mange flere!

 

 

Når fotograferingen er gjort unna, og jeg har hilst på så mange at jeg har kommet ut av tellinga, går jeg inn i klasserommet, og overrekker en fotball fra Puma til læreren. Det er utrolig hva en fotball kan gjøre, barna smiler fra øre til øre og hopper vilt omkring seg av glede! J

Noen av fadderne som er med til skolen, velger å benytte anledningen til å besøke fadderbarnets familie, gaver og penger blir også gitt til barnas foreldre.

 

 

Etter ca. to timer kjører Omar oss tilbake til hotellet. Resten av dagen er fri. Jeg og fadder Kari, går sammen ned til stranda, for å ta oss et forfriskende bad. Havet er nydelig, og bølgene som skylder innover mot land, er god å kjøle seg ned i. Soling hører også med. Fadder Ann Marie, kunne fortelle at det var blitt målt 37 grader der vi bor!

 

Senere på kvelden klokken 19:00, møter jeg fadder Gro, Svanhild og Øyvind og Liv med barnebarnet Nora på 12 år. Vi tar en taxi til en indisk restaurant for å spise, den samme jeg spiste på sammen med Sander og familien. Samme som sist gang, maten var helt nydelig og jeg totaly fell in love with mango lashy!!!

 

Nå venter senga på meg, og en ny spennende dag i morgen. God natt.

Dag 7

The African is back! J

I dag har det vært full aktivitet her på smilets kyst. Følgende program var å først besøke Butterfly Friends` skole i Bakalar, så reise på museum for så å ta oss ut med båt til slaveøya, James`s Island.

Jeg stod opp 06:10 (gambisk tid), vi måtte være klare til klokken 07:30 for å rekke ferja som skulle ta oss til Barra, ikke langt fra Butterfly Friends` skole i Bakalar.  Etter frokost, reiste 10 faddere (inkludert meg) sammen med Anbjørg og Omar. Omar kjørte oss til hovedstaden, Banjul, her skulle vi ta en ferge over til  Barra. Ferja kan definitivt beskrives som den afrikanske Color Line :P Her fylles båten med mennesker, biler og dyr – ja, alt mulig!  Heldigvis er det ikke så mange som skal på når det er våres tur. Det tar ca. 40 minutter til vi er fremme i Barra.

 

Banjul: Regjeringsbygget

Banjul: Arch 22

 

Banjul

 

 

 

 

 

 

Vel fremme i Barra, blir vi alle fraktet videre med en jep, til skolen i Bakalar. Mens vi kjører, støter vi på fattige strøk, hvor alle ungene kommer løpende etter oss og vinker. Når vi ankommer skolen i Bakalar, blir vi møtt med en skikkelig afrikansk velkomst. Noen av skolens kvinnelige ansatte, er kledd opp i de fineste kjoler, mens trommespilling buldrer løs, danser de og ønsker oss velkommen. Her på skolen skal vi dele ut en sekk med ris og en kane med frityrolje ,til hver elev på skolen. Det tas bilder og gis ut kjærlighet på pinne - noe selv lærerene er stor fan av! :) Alle ser ut til å være fornøyd i det varme været som er i ferd med å komme.

Her kjører vi jepp fra Barra til skolen i Bakalar. Fra venstre: Anbjørg, Liv.

Vi måtte jo selvfølgelig ta bilder sammen med de nusselige englene! Fadder Kari, griper mer enn gjerne sjansen.

 

 

 

Etter skolebesøket i Bakalar, blir vi kjørt på en nokså humpete vei, og langt ute fra sivilisasjonen (bortsett fra disse små landsbyene som vi kjører i gjennom på veien),vi blir kjørt  videre til slavemusset på Konta Kinte. Her får vi en egen guidetur, ledet av gambieren, Liman. Han forteller oss om hvordan slavehandelen fungerte, hvordan europeerne fanget slavene og hvilke forhold de måte lide under.

   Trekanthandelen. Europeerne fanget afrikanere, solgte dem som slaver til Amerika, produkter som slavene produserte, ble sendt med skip til Europa, som igjen solgte dette dyrt til Afrika..

 

Slavene ble plassert tett i tett under seilturen til Amerika. Ingen toalett, lite tilgang på mat og uten mulighet til å stå oppreist...

Reklamering for salg av slaver. Løp og kjøp, den som byr høyest får!

Når omvisningen på museet er slutt og alle bilder er knipset, blir vi kjørt videre til en landsby, her skal vi ta oss med båt og ut til slaveøya, James Island, også kalt Kunta Kinteh Island. Kunta Kinteh ble født i Juffure i 1750, Gambia. Kunta Kinteh ble selv solgt som slave til USA i 1767 for å jobbe på en plantasje. Han var en av dem som ble holdt fanget på øya før han ble solgt videre til USA. Det er laget et film om han, og han er en av 3 hovedpersoner i boken "røtter" skrevet av Alex Haley, som Kinteh er stamfar til.
Liman er fortsatt med oss. Når vi ankrer, begynner han å fortelle litt historie knyttet til øya, som at det er kun 1/3 av øya som er igjen, og at resten er blitt tatt av vannet. Han forteller at øya både er blitt «eiet av» portugiserne, briter og franskmenn. Han forteller at det var her slavene fra Gambia ble sendt, før de ble sendt med skip til Amerika.

 

 

Vi går videre inn på øya og inn i ruinene av det som en gang var et festningsbygg. Han forteller murene på bygget, ble bygget av tre forskjellige materialer.

 

 

 

På øya får vi se tre hvor det vokser blad og en type frukt, kalt baobab . Liman forteller at bladene brukes til å lage supe og at frukten kan brukes til å lage juice.

 

 

Så går vi ned i fangehullet, her ble, i følge Liman, de sterkeste slavene som kjempet i mot holdt fanget (?). De ble lenket fast på armer og ben. Poenget var å gjøre de så svake som mulig. Vi blir fortalt at antall slaver fra Gambia, som døde under slavehandelen, er uvisst. Men Liman kan allikevel fortelle oss at det anslås at 1,5 millioner døde...

 

Etter å ha vært på øya er det tid for lunsj. Mens vi går opp fra brygga og opp til restauranten, blir vi møtt av flere barn, som ønsker å si hei og ta bilde.   Jeg og Omar bestiller det samme, Chicken curry. Når alle har spist opp, blir vi kjørt til ferga ved å kjøre akkurat den samme humpede veien. På veien hjem, kjører vi innom hjemlandsbyen til Omar. Han gir broren sin en fotball, og vi får sjans til å møte moren hans – vi benytter selvfølgelig øyeblikket av å skryte ekstra mye av Omar J

Her poserer fadder Livs barnebarn, Nora sammen med flere barn fra landsbyen foran en statue som skal symbolisere lutten på slaveriet.

 

Vi sitter på kaia og venter på ferga, den kommer innover land med en haug av mennesker som skal av. Mens vi stiger ombord, kommer både mennesker gående, i bil eller på moped inn på ferga. Vi kjører over Gambia-elva, mens solen sakte forsvinner ned fra himmelen, og mørket kan senke seg.

 

Når vi kommer tilbake til hotellet, blir jeg med fadderne, på middag i hotellets restaurant. Nok en flott dag er over, god natt.      

Dag 6

Hei, folkens, afrikaneren kaller! J

I dag solte solen over smilets kyst. Ved 3-tiden i dag ble det målt hele 40 grader her i Gambia! Siden dette var en fridag, kunne jeg sove så mye jeg ville.  Jeg våknet opp ved 8-tiden, tok en dusj og spiste frokost sammen med fadderne Lisbeth, Ingfrid og niesen, Line.

Etter frokost venter solsenga. Jeg smører meg godt inn med solkrem, så jeg ikke skal bli solbrent. Mens jeg ligger der og slapper av og nyter solen, får jeg besøk av en afrikansk kvinne. Hun blir med inn på rommet og der blir hun, de neste 6 timene. Kvelden før hadde vi avtalt at hun skulle hjelpe meg med å virkelighets gjøre en stor drøm....lage rastafletter! Hun hadde kjøpt inn extensions, og siden jeg hadde så kort hår, måtte hun i tillegg til å knyte og tvinne, også lime de fast i håret mitt.... Det hele var en vond, men morsom fornøyelse på 6 timer......MEN JEG ER NÅ VELDIG FORNØYD MED RESULTATET! :)    

 

Jeg har avtalt med fadder gro å være med ut å spise på en restaurant, nede på Ke Point. Når klokken er 6 å jeg endelig kan befri meg fra stolen, kjapper jeg meg med å finne klær og andre nødvendig ting før jeg møter fadder Kari og Lisbeth i resepsjonen. Vi kjører sammen i en gul taxi til restauranten, heldigvis er ikke denne taxien så ilde, kun framme i bilen ved dasbordet er ting ødelagt…

 

Når vi ankommer restauranten, møter vi Gro med noen av de andre fadderne. Sander og familien er også med. Mens vi spiser, rigges det opp til live-musikk på scenen. Flere av restaurantens gjester kommer frem for å danse, mens vi derimot, finner ut at vi er for god til å danse. Vi ville ha tatt over hele showet, liksom :P

 

 

Etter middagen går vi på jakt etter en taxi tilbake til hotellet. Mens vi speider rundt etter en grønn taxi, blir  isbeth  sjekket opp og vi blir invitert med på reagparty :P

Nå er det tid for å hvile. I morgen blir en dag med mye program, og jeg må være på plass halv åtte.

God natt!