Dag 3

Hei der høyt oppe i nord! :)

 

I dag var igjen en fridag. Jeg stod opp til samme tid som vanlig, kledde på meg og forsvant ut av rommet, i retning restauranten. Jeg hadde avtalt med Anbjørg  dagen før, for å gjøre et forsøk i å finne Internett .

Klokken 10:30 stod jeg pakket og klar i resepsjonen. Der møter jeg de to fadderne, Lisbeth og Kari, som skulle få besøk av hvert sitt fadderbarn. Har dessverre ingen bilder av dem, men jeg kan skrive under på at DE ER SYKT SØTE! :) Litt over klokken halv elleve kommer Anbjørg og henter meg. Derfra kjører kjører vi til et annet hotell ikke langt fra der vi bor. Her henter vi Sander, som er på tur med bestemoren, søsteren og tanten sin. De har også fadderbarn her i Gambia gjennom Butterfly Friends.

 

 

 

 

Anbjorg kjører oss til en café like i nærheten av den amerikanske ambassaden. Her forsøker vi etter beste evne å skaffe nett til bloggen.

Mens jeg og Sander forsøker å fikse bloggen, reiser Anbjørg til helsesenteret. Vi kopierer og limer inn tekst, laster og venter i minst hundre år på at datamaskinen skal laste opp bilder (!). Etter litt om og men klarer vi omsider å publisere to innlegg. :)

Når Anbjørg kommer tilbake er det tid for lunsj. Vi bestemmer oss for å spise sammen med resten av Sanders familie på en restaurant kalt Sailors. Her sitter vi oppi en "takterrase", mens vi spiser med utsikt mot stranden og Atlanterhavet. Mathildes fadderbarn (Sanders tante), Bubakarr er også med å spiser. Han er som resten av fadderbarna, en hjertesmelter. :) Bubakarr  blir 13 år dette året og bor i et hus, like i nærheten av Butterfly Friends`s skole i Brikama. Når han skal spise omelett, må han spise med hendene, siden han antagelig aldri har lært å bruke kniv og gaffel....






Etter lunsj reiser jeg og Anbjørg tilbake til hotellet. Siden det kun er kort tid til vi skal spise (igjen), nyter jeg all den tid jeg kan få på solsenga.

I kveld er det en restaurant i Senegambia som står for tur. Gjengen hentes av vår egen private taxisjåfør, Omar, han kjører oss i en grønn taxi uten belter, skittende vinduer og en dør, som står på vidt gap når vi kjører. Når vi ankommer restauranten møter vi Sander og de andre. Jeg bestilte en rett kalt "chicken curry", en rett som falt i god smak.

 

 

Etter vi har spist blir vi kjørt hjem til hotellet av Omar. Nå gjelder det å få på plass hva jeg skal si, når jeg skal overlevere sjekken fra skolen i morgen.

Dag 2

 Bli kjent med omgivelsene!

 

Hei, folkens, statusoppdatering fra meg på smilets kyst!

I dag våknet jeg til min første morgen i Gambia. Det føles fortsatt litt uvirkelig å være her, og det føles ut som om at jeg har vunnet i lotto! Jeg våknet kl. 08:00,  deretter tok jeg en kjapp dusj, før jeg omsider var påkledd og klar for en deilig frokost i hotellets restaurant, som ligger like ved stranden – med malariatablett selvfølgelig.

 

 

 

 

 

 

Til tross for 38 grader dagen før, blåste vinden så kraftig, slik at det ble  for kaldt for bading… Derfor bestemte jeg meg for å gå meg en tur rundt i hotellområde for å bli kjent, samt knipse noen bilder.

 

 

 

 

 

Rundt klokken 10:30 samlet alle fadderne seg i resepsjonen. Her ventet de på Anbjørg, som skulle komme med dalasi, den offisielle valutaen i Gambia:

 

 

 

Så er det tid for lunsj. Jeg blir med fadder Lisbeth, Hanna og Kari til en gate, kalt Sene Gambia. Sene Gambia, det som etter min mening kan kalles en shopping-gate, med alt fra dagligvarehandel til restauranter, er et populært strøk i nærheten av der vi bor.  Vi bestemmer oss for å spise på restauranten, Paradiso Pizza, hvor pizza, overaskende nok stod på menyen.

 

 

 

 

 

Etter en deilig lunsj gikk vi til hotellet Sene Gambia. Her finner man to butikker: Klesbutikk (hvor jeg fikk prøve meg som kjole-Coach :P) og en gavebutikk. Her besøkte vi også African Gallery:

 

 

 

 

 

 

 

 

Vann. Det er veldig viktig å drikke mye vann for å kunne holde ut varmen. Derfor kjøper vi alle en 10-pack med vann på «kjøpesenteret» like i nærheten av der vi bor.

Når  vi ankommer hotellet igjen er det snart tid for felles middag.

 

Dag 1

Dag 1 – avreise til Gambia!

Så er dagen kommet, dagen hvor jeg starter å blogge. :P

I dag var avreise til Gambia, en dag jeg har gledet meg masse til i flere uker.

Dagen startet klokken 03:00, tiden er inne for å stå opp og kjøre til Gardemoen. Som en «frokost», startet jeg dagen med et par kjeks med brie og malariatablett – som skal bli en del av frokosten min, de neste 21 dagene.

 

 

 

 

På Gardemoen, møter jeg gjengen jeg skal reise med – fadderne. Her blir kofferter med utstyr, gaver, osv, sendt med flyet. Vi suser gjennom sikkerhetskontrollen (det vil si: Alle utenom meg, siden jeg alltid blir beskylt for å ha plantet narkotiske stoffer på de fantastiske skoene mine :P), mine to følgesvenner frem til gaten, klarer ikke å motstå fristelsen i å kjøpe «livets nødvendigheter» på taxfree-en (tobakk og Jäger) før vi omsider  sitter på flyet, som skal ta oss til Brüssel, Belgia:

 

 

 

Førsteinntrykket av flyplassen i Brüssel, er at den så si er gigantisk! Her mellomlander vi og bytter til et større fly. Vi tar oss tid til en liten matbit, før vi tar fatt på neste etappe som skal ta oss til Dakar, Senegal.

 

 

 

 

 

 

 Vel ombord på flyet blir jeg plassert ved siden av en franskmann. Jeg forsøker å spørre han hva han heter og hvor han kommer i fra, men til ingen nytte. Mannen snakket IKKE ET ORD ENGELSK! Jeg kan allikevel forstå på aksenten hans at han må være fra Frankrike, jeg forsøker å fortelle han hva jeg heter på fransk, men det er tydlig han ikke forstår...  På flyet blir vi servert enten biff eller fisk – med tilbehør. Dessert får man også.  Ombord på Brüssels Airlines, har man muligheten til å kunne se på diverse serier/filmer, høre musikk fra forskjellige sjangre (afrikansk blant annet), osv, mens reisen  pågår. På vei ned til Dakar finner jeg den nyste James Bond filmen, Spectre, på den måten blir flyreisen litt kortere.

 

 

 

 

På mellomlandingen i Dakar kommer også andre som skal fly til Gambia. Jeg snakket med en jente, som heter Emily. Hun fortalte at hun var på vei til Gambia, der hun bor med resten av familien.

 

 

Så skjer det vi har ventet på, vi ankommer Banjul, hovedstanden i Gambia. På flyplassen er det fullt kaos i form av kontrollering av pass og visum. Hver en du møter tilber seg å bære bagasjen din – mot betaling selvfølgelig! Her møter vi Anbjørg, lederen i Butterfly Friends og vår private taxisjåfør, Omar – som forresten har veldig kult hår J

På vei til hotellet får vi se flere sider ved Gambia. Folk lever i skur og totalt uferdige hus, sammelignet med den norske, mens enkelte lever i store villaer. Mennesker som går/sykler langs veien er vanlig og trafikk er noe vi aldri har hørt om :P Barn som lever i dyp fattigdom løper fritt ute i gatene, skitten og har omtrent bare en fotball....

Når vi ankommer hotellet får vi rom og kvelden avsluttes med middag i hotellets restaurant.   

 

Dag 15: Slutten på reisa

Dag 15

Dagen startet med frokost klokka halv ni ca. Etter det gikk jeg opp på hotellrommet og gjorde alt helt klart. Jeg måtte være ute av rommet klokka tolv, så da skulle jeg gå inn med kofferten på rommet til Sveinung, Karin og Mette. Etter det var gjort, leverte jeg nøkkelen til rommet. Hadde egentlig ikke noe å gjøre før jeg skulle dra, men vi gikk på stranda for å spise lunsj, så da gikk tiden litt fortere.

Dagen var kjempe varm og sola stekte, samtidig som man ikke kunne se den hele tiden. Så da vi kom igjen til hotellet, dusjet de som skulle det, og vi gjorde alt klart. Omar kom før klokka fem, og vi dro ved fem tiden. På flyplassen hjalp han oss til vi kom inn der vi skulle sjekke inn, der fikk han en annen til å hjelpe oss med ting. Så vi sjekket inn, gikk igjennom kontrollen og bare ventet i to timer eller noe. Da spiste vi litt på en liten restaurant der, var ikke noe stort på flyplassen i det hele tatt. Var bare fire "gates" så det sier vell litt.

Noe som var rart da vi gikk i kontrollen var at Ingunn fikk med seg antibakken inn, som var rennende og hun fikk med seg en neglsaks! Det hadde aldri gått ann i Norge for eksempel.

Dette er da taxien vi har blitt kjørt rundt i

På flyreisa til Brussel, som er den lengste, mellom landet vi i Dakar. Samme som vi gjorde da vi dro dit. Flyturen til Brussel gikk fint, jeg sov veldig lite, kanskje 10 min maks. For han som satt bak meg var så lang og satt urolig, så han kom borti setet mitt. Det var litt irriterende men jeg så heller på film så da kjeda jeg meg ikke. Selv om jeg da ble litt utålmodig for å komme hjem å møte alle igjen.

I Brussel ventet vi noen timer, da spiste jeg litt, var litt på telefonen og bare ventet egentlig. Så sovnet jeg så vidt da vi ventet i gaten.

Var ikke bare jeg som sovnet litt.

Det flyet vi fløy fra Brussel til Oslo var mye mindre enn det fra Gambia til Brussel. På det siste flyet hadde jeg vindusplass, så da klarte jeg å sove. Og da ble tiden kortere til jeg så mamma og de igjen :)

I Norge kom vi av flyet, handlet litt i tax free´en, fant bagasjen min også gikk jeg for å møte mamma, pappa, Henrik og Anna. Jeg trodde det bare var de som kom og hentet meg, men der stod plutselig mommo, bestefar og Lisa også. Av mommo og bestefar fikk jeg blomster og bamsemums og av mamma fikk jeg pops og en kjærlighet. Var godt å se alle de igjen <3

Selv om det var godt å komme hjem, kommer jeg til å savne Gambia mye. Men, jeg skal helt klart tilbake!! 

Denne turen har virkelig vært superbra, jeg har fått sett så mye som har gjort inntrykk. Jeg setter så mye mere pris på ting nå. Denne turen er et minne for livet. Det har vært så mange bra mennesker jeg har dratt med og tusen takk til de som har passet på meg, spesielt når jeg var syk, haha.

Jeg angrer ikke et sekund på at jeg meldte meg på, og jeg er utrolig takknemlig for at jeg ble valgt ut! Tusen takk for det! Kan ikke takke dere nok.

Nå gleder jeg meg til å fortelle alt dette til skolen etterhvert. Jeg har mye på hjertet som skal bli godt å få vist og sagt til klassene. 

Takk for turen!! Og takk til de som har lest bloggen jeg har skrevet.

Frida