søndag 6. mars 2016

Dag 14


Hei, folkens! J

I dag har vi virkelig funnet afrikaneren i oss!

Dagen som har vært, har gått til soling på solsenga og bading på stranden. Det var egentlig meningen at jeg skulle være med til Butterfly Friends` skole i New Jeshwang, men på grunn av en misforståelse rundt tiden, ble jeg værende igjen på hotellet – men absolutt helt greit med en fri dag! J Vannet var så deilig i dag, og med det varme været som har vært i dag (38 grader og full sol for å være nøyaktig), sier man ikke nei takk til en dukkert. Jeg og fadder Ingfrid svømmer gjennom og flyter med bølgene.

Ved lunsjtider går jeg Eddie`s, som ligger kun en kjapp gåtur fra hotellet. Her spiser jeg sparereabs med BBQ-saus, og den er minst like god som sist J

Rundt klokken 17:30 blir vi kjørt til Anbjørgs hjem, hvor det skal være afrikansk aften. Det er bestilt pizza og is. Musikk er også ordnet, de beste trommespillene i hele Gambia er klare for å heve stevningen fra 100 til 1000 . Her treffer vi de samme folkene som vi spiste med dagen før (Zidi, Mohammed, mrs. Robberts, osv….). Etter vi har sett huset til mrs. AN (Anbjørg), samt spist pizza, begynner musikken for fullt. Folk samles rundt for å danse. Her danses alle slags danser, fra afrikansk til sirkeldans. Her finnes bare ET kriterie: Det skal skape liv! Både jeg, Nora og mange av fadderne danser skoene av seg, og vi er alle skjønt enig om at dette har vært en super kveld!

Mon tro når vi lander nede på jorden igjen? J

Nå står pakking av koffert for tur, og jeg begynner nå å innse at i morgen er siste dag her i Gambia, fantastiske Gambia! Jeg begynte allerede i går og tenke på hvordan jeg skal ta farvel med disse fantastiske menneskene jeg har møtt….:)

God natt!

Dag 13


Hei, folkens, afrikaneren kaller! J

I dag har det vært Håkons dag her i Gambia.

Etter frokost, rundt i 10-tiden blir vi hentet av en taxi og kjørt til helsesenteret som Butterfly Friends driver her i Gambia. Når vi ankommer helsesenteret, blir vi møtt av flere mødre som har med ungene sine. De sitter i kø og venter på at det skal bli deres tur, så de kan få veiet ungen sin. På Butterfly Friends` helsesenter foregår det veiing og vaksinasjon av barn og behandling av malaria syke.

 

Vi får en omvisning av to stykker som jobber der, vi får se unger som blir veiet, vi får komme inn på et kontor, hvor vaksiner er oppbevart i en fryser og dokumentasjon er samlet. Vi blir fortalt at  det skal sendes inn lister og dokumetasjon skal sendes inn til administrasjonen  og all den slags, men dette uten tilgang på skriver og internett…

Så får vi komme inn i senterets andre avdeling. Her blir vi ført inn på et kontor hvor en sykepleier forteller oss om vaksinasjon. Hun forteller når vaksinene skal tas, samt at pasientene er flinke til å komme tilbake for når ny vaksine skal tas - selv når det har gått flere år siden sist. Vi får gå fritt å se i de forskjellige rommene, fødestua, avdeling for malaria syke og «apoteket» hvor det gis ut medisiner.

Vi blir kjørt hjem tilbake til hotellet, og vi har ca. to timer pause før vi drar tilbake til helsesenteret, hvor vi skal delta på åpningsseremonien til den nesten ferdig leiligheten som er bygget for sykepleiere/leger som jobber på senteret. Håkon Guttormsen, fadder Anne Maries avdøde ektemann, ønsket når døden var nær at det skulle bevilges penger til en gave til helsesenteret. Denne gaven ble det bestemt at skulle bli denne leiligheten. 

Vi spiser lunsj før vi reiser, fadder Kari (fra Kristiansand) har bestilt pizza som nytes før alle pyntes opp til seremonien. Når vi er tilbake på helsesenteret, er også Butterfly Friends` tre kordinatorer til stede, sammen med både lærere fra skolene, lege og sykepleieren som vi møtte på senteret tidligere på dagen.  Vi går inn i leiligheten og opp i andere etasje. Her får vi en presentasjon om helsenteret, hva de jobber med – og ikke minst hva de jobber for! Etterpå er det tid for taler hvor forsamlingen hyller og takker Håkon for denne flotte gaven. Anne Marie hadde også laget en nydelig tale hvor hun både på norsk og engelsk,  forteller hvilken flott mann Håkon var, og hans brennende engasjement for helsesenteret.

Mørket begynner å falle på. Vi bestemmer oss for å spise på Darboe`s, den samme restauranten som vi spiste på, på dag 3. Koordinatorene, blir også med å spise, det samme gjør mrs. Robberts fra skolen i Ebo Town og rektoren fra skolen i New Jeshwang.

God natt, folkens!  

 

lørdag 5. mars 2016

Dag 11 og 12


Hei, folkens!

Nå kan vi si vi har opplevd det «virkelige Gambia»

Jeg og de fleste fadderne har nemlig vært på en todagers tur, hvor vi har seilt opp Gambia-floden, og sovet i hytter, selvsagt i sikkerlig afrikansk stil!

Det hele startet tidlig om morgenen.  Omar og «Aladin» kom å hentet oss ved hotellet allerede klokken 06:30 (gambisk tid)! Vi kjører til Banjul der vi tar ferga over til Barra.
 
 
 
Fra Barra kjører vi strake veien til Farafeni, en by litt lengere inn i landet og med ca. 30 000 innbyggere. Her stopper vi og har do-pause, før vi fortsetter videre. I Ferafeni møter jeg en gutt som kommer syklene, han spør meg hva jeg heter og hvor jeg kommer i fra. Vi blir etter hvert «venner» og noe sier meg at han får et  godt øye til Nora, fadder Livs barnebarn ;)
 
 
 
 

 
 
 
 
 
 
 
 
 

Når alle er klare reiser vi videre. Vi er på vei til en båt som skal ta oss med på en fire og en halv time lang båttur oppover The Gambia River. Vi kjører forbi en rekke landsbyer og vi stopper opp for å ta litt bilder og jeg gir den siste fotballen jeg har til ungene - dere skulle ha sett de smilene! :)

 
 På veien til båten stopper vi ved et steinsirkelmuseum. Guiden vår kan fortelle oss at en stor stein  ble lagt over gravene til folk og når kjente kom på besøk skulle de legge en stein oppe på toppen av denne steinen og ønske 3 ønsker. Steinen over graven skulle bringe lykke og gjøre slik at dine 3 ønsker gikk i oppfyllelse. Disse står på Unescos verdensarvliste!
 
 
 
 
 
 

Når vi ankommer brygga hvor vi skal møte båten som skal ta oss med oppover elven, får vi beskjed om at vi må vente 40 minutter (som egentlig betyr at vi må vente enda lengre siden gambiere har noe vi kaller «gambisk tid»). Mens vi venter får vi besøk av 4 barn fra landsbyen like ved, en jente to gutter, og lillebroren deres på 2-3 år. Vi forsøker å spørre hva de heter, om de er i familie, osv, men det er svært vanskelig, siden de snakker så lite engelsk. «Aladin» forteller oss at disse går på en islamsk skole. Når jeg finner frem t-skjorter fra sekken og gir til barna, tar det ikke lang tid før jeg får resten av landsbyens unger rundt meg! Jeg og Nora gir bort t-skjorter til så mange barn vi kan, så lenge antall t-skjorter fortsatt rekker. Fotballskjorten av Messi, Argentina er svært populær, og alle barna vil ha en sånn…

Når båten er kommet og det ikke er flere t-skjorter og gi bort, stiger vi ombord og setter kursen oppover elven og inn i «bushen». Vi blir servert lunsj om bord og kjølebagen er fylt med diverse drikkevarer. Båten har to etasjer og sitteplassene er utstyrt med madrasser man kan ligge på. For å få tiden til å gå, spiller jeg og Nora flere runder av «mitt skip er lastet med», vi kommer til bokstav J før vi omsider begynner å gå lei…



 
 
 
 
 

Så er vi fremme. Vi ankrer opp ved en camp midt ut i jungelen. Når alle er kommet trygt i land, blir vi tildelt hytter. Hyttene er enten enmanns hytter eller for tre, jeg og Omar bestemmer oss for å dele hytte. Personlig, må jeg si jeg var fornøyd med hytta, det er tre senger med to i et rom, madrassene er tykke og alle sengene har myggnett. Et toalett har vi også – med papir! J
 

Ut på kveld samles vi alle til middag, hvor vi først blir servert tomatsuppe og brød med hvitløksmør. Jeg elsker hvitløksmør og suppa var veldig god! Til hovedrett er det en mini buffet med blant annet Kosmos med biff, spagetti med tomatsaus, osv…

Etter middagen, er det rigget og klart for afrikanskaften ved bålet. Her danses det og spilles musikk i lange baner.

Senga venter og vi må finne lommelykten. På hytta er det ingen lys og nesten ikke i området rundt, heller…. Når jeg omsider finner frem til hytta, kryper jeg inn under myggnettet for å sove. Det er varmt, og svært mange dyrelyder utenfor, som gjør det svært vanskelig å sove og puta er steinhard!

 Når jeg våkner 07:15 dagen etter står jeg opp og møter Omar og de andre til frokost. Her blir vi server omelett, noe bønne-greier og pannekake, som var formet og fritert (tror jeg?) så det smakte som smultring. På campen går aper fritt og vi må derfor passe på maten vår så apene ikke stjeler den!

I 9-tiden reiser vi fra campen, i retning Georgetown. Her besøker vi slavehuset, hvor folk ble satt før de ble solgt på slavemarkedet. Vi får bli med guiden vår ned kjelleren, hvor slavene ble holdt fanget. Her forteller han litt om slavetiden, samt hvilke forhold slavene levde under mens de ble holdt fanget her….

Etter det litt sterke besøket i Georgetown, setter vi kursen mot Butterfly Friends` skole i Kiang Nema. Skolen er den andre skolen Butterfly Friends har bygget her i Gambia, og åpnet i november 2007. Skolen har 96 elever og 3 klasserom. Her får vi også komme inn i klasserommene for å se hvordan det er i klassene – og sjokkerende nok blir vi møtt med sang ;) Elevene danser også, og vi bestemmer oss for å synge «skulder, kne og tå» for dem. Når vi har kikket inn i alle klasserom, får vi et måltid bestående av ris og olje.

Etter skolebesøket i Kiang Nema er det lunsj, før vi tar fatt på veien hjemover til hotellet. Vi kjører gjennom flere gambisk landsbyer i løpet av turen ned mot kysten.

Når vi ankommer hotellet igjen, spretter jeg i dusjen….OG DET ER DEILIG ETTER EN NATT LANGT UTE I «BUSHEN» UTEN TILGANG PÅ VANN!

På kvelden møter vi Anbjørg og fadderne som ikke var med på turen på fellesmiddag.

Nå ser jeg virkelig frem til å kunne legge meg i den deilige hotellsengen, og det uten å høre en eneste dyre lyd! 

God natt, det norske folk!      

onsdag 2. mars 2016

Dag 10


Hei, folkens! J

Gud, så fort tiden går her ned i Gambia, nå er det bare fem dager igjen til vi sitter på flyet hjem tilbake til Norge!

I dag ble jeg vekket av vaskedama som lurte på om jeg trengte å få rommet vasket. Når jeg sjekker klokken, viser den 09:00, jeg skynder meg i dusjen og kler på meg i en fart for å få med meg siste del frokosten. I restauranten møter jeg Anbjørg, leder i Butterfly Friends – vidunderlige Anbjørg! J Vi bestemmer oss for å reise til apeparken sammen med fadder Liv og barnebarnet Nora. Men på grunn av fult kaos rundt hjembesøk hos fadderbarn ved Ebo Town, blir Anbjørg nødt til å dra for å «cool down».

 

 
Dermed blir vi bare tre som reiser. Vi tar en taxi (en grønn) som tar oss til parken, på veien kjøper vi peanøtter som vi skal mate apene med. Vel fremme i apeparken kjøper vi hver vår billett, og setter kursen mot «jungelen» hvor apene befinner seg. Vi behøver ikke gå langt, allerede rundt neste sving møter vi to-tre aper som alle er veldig interessert i nøttene! Vi gir dem noen få nøtter hver, og de tar i mot uten å nøle.  I apeparken finner man både grønne og røde aper. De røde er som regel litt mer hissige enn det de grønne er. På ferden vår gjennom parken møter vi både store og små aper – og alle vil ha nøtter! Vi opplever flere ganger at de slåss om nøttene, da skriker de som bare det! I parken finner vi flere trær, og det er ikke uvanlig å se apene klatre i dem. Vi forsøker flere ganger å få en av dem på skulderen.

 
 

 
 
 

Etter en veldig fin tur i apeparken venter bassenget. Jeg tar med meg håndkle og legger meg på solsenga. Jeg har avtalt med Anbjørg å møtte henne klokken 17:00 da en skredder kommer for å gjøre noen mål i forhold til en skjorte han skal sy til meg som jeg skal ha på meg på onsdag. Jeg sovner på solsenga og rekker ikke å bade før jeg våkner og må gjøre meg klar…

Når skredderen kommer, har han også med seg kjolene som damene skal ha på seg på onsdag.

 
 

På kvelden samles vi alle til fellesmiddag i hotellets restaurant. Jeg og Nora spiste begge pizza – hun margarita og jeg sjømat.

 

Nå er det sengetid. Jeg og flere faddere skal på en to dagers tur, og reisen begynner i morgen allerede klokke 06:30!

God natt.  

Dag 9


Hey! J

I dag kan jeg skryte av at jeg har tatt på min første krokodille! Dagen startet som vanlig, jeg stod opp og gikk for å spise frokost. Dagens samtaleemne ved frokostbordet var forskjellen mellom de to religionene, kristendommen og islam. Vi snakket også om hvordan gambierne ser på sin religion og deres tanker rundt hva som er rett og galt. I går på kvelden hadde fadder Lisbeth, Ingfrid og niesen begynt å snakke med to menn som jobber her på hotellet, rundt dette med omskjæring av jenter og ting rundt deres og våres religion. Jeg kan med hån på hjerte si at de trolig ikke ble enig denne kvelden, selv om Ingfrid, som jobber som jordmor, faktisk klarte å gjøre en av dem skeptisk til dette med omskjæring av jentene…

Jeg trodde jeg skulle hoppe i taket, da jeg så at jeg endelig hadde fått internett på PC-en! Jeg satte meg ute på min lille terrasse utenfor rommet mitt for å arbeide med bloggen.

Jeg hadde avtalt med fadder Gro, Liv og barnebarnet, Nora at vi skulle dra til krokodilleparken klokken 14:00, da Cleaning day var slutt. Cleaning day er noe som gjennomføres to ganger i måneden her i Gambia (i hele landet). Da må alle bidra med å rydde, kvitte seg med søppel som flyter rundt, rydde område rundt huset – altså rydde! ;) Mens denne ryddingen pågår, er det ikke lov å kjøre bil mellom klokken 09:00-14:00.


Siden Cleaning day i dag ble avlyst, velger vi å reise litt tidligere. Vi blir hentet av en taxi og «Aladin» som tar oss til parken. Når vi ankommer, begynner vi turen inn et museum, et museum som forteller om diverse ting rundt Gambia, som da landet var en engelsk koloni, om landets seks stammer, deres ritualer, utstyr og  gamle afrikanske instrumenter som de brukte å spille på, osv…
 
 
 
 
 
 
¨

 
 
 
Så kommer vi ut i «jungelen». Det er her alle krokodillene befinner seg….og de kan være hvor som helst! I parken er det en sump hvor mange av krokodillene tilbringer tiden. «Aladin» kan fortelle at man ikke er helt sikker på hvor mange krokodiller som befinner seg i sumpen, men at antallet kan være alt fra 85 – 150! Det er heller ikke så uvanlig at krokodillene rømmer fra parken – kanskje ikke så rart når inngjerdingen så vidt er satt opp :P  Mens vi nærmere oss sumpen, får vi se to krokodiller som ligger å slapper av. Vi får ta dem bak på beinet, det var overaskende mykt/bløt! Og selvfølgelig må det litt shopping til, jeg og Nora kjøper hvert vårt kjede med en krokodilletann.
 
 

 
 
 

Når vi er ferdig med å knipse bilder av krokodiller som ligger å soler seg, reiser vi til en restaurant, kalt Calypso. Her møter vi Anbjørg og fadderne Svanhild og Øyvind. Det er en meget fin restaurant, og det kuleste av alt, i vannet like ved der vi sitter svømmer krokodillene fritt! Klokken 16:00 kommer en av restaurantens kelnere for å mate dem med fisk.

 
 
 

 
 
 

Når vi kommer til hotellet igjen, begynner jeg straks å jobbe med bloggen igjen. Klokken 19:00 har jeg og reisefølget mitt til krokodilleparken avtalt å spise på Eddie`s, en restaurant kun få meter fra hotellet. Her spiser jeg og Nora sparereabs    med BBQ-saus J Desserten er heller ikke noe å si på, banansplitt ala` Eddie`s er helt nydelig!


 

Men nå hopper jeg i seng, god natt!

Dag 8

Hei, folkens!

Gud, så godt jeg har sovet i natt etter en fin, men slitsom tur i går. I dag sov jeg helt til klokken 09:00, spiste før det bar av sted til Ebo Town (den første skolen vi besøkte).








 
 

Når vi ankommer skolen blir vi «sjokkerende nok» møtt av en skokk med unger som hver og en skal hilse på deg. Som i Bakalar dagen før, foregikk det i dag utdeling av ris og olje på skolen. Hver elev får en sekk med ris og en kanne med frityrolje, hver.  Når jeg tar meg en tur oppi andre etasje, lar ikke reaksjonene vente på seg, ungene spretter opp fra stolene sine, og stiller seg midt i inngangen til klasserommet for å hilse.  Barna stiller mer enn gjerne opp til et bilde – eller mange flere!

 
 

Når fotograferingen er gjort unna, og jeg har hilst på så mange at jeg har kommet ut av tellinga, går jeg inn i klasserommet, og overrekker en fotball fra Puma til læreren. Det er utrolig hva en fotball kan gjøre, barna smiler fra øre til øre og hopper vilt omkring seg av glede! J

Noen av fadderne som er med til skolen, velger å benytte anledningen til å besøke fadderbarnets familie, gaver og penger blir også gitt til barnas foreldre.

 
 

Etter ca. to timer kjører Omar oss tilbake til hotellet. Resten av dagen er fri. Jeg og fadder Kari, går sammen ned til stranda, for å ta oss et forfriskende bad. Havet er nydelig, og bølgene som skylder innover mot land, er god å kjøle seg ned i. Soling hører også med. Fadder Ann Marie, kunne fortelle at det var blitt målt 37 grader der vi bor!

 

Senere på kvelden klokken 19:00, møter jeg fadder Gro, Svanhild og Øyvind og Liv med barnebarnet Nora på 12 år. Vi tar en taxi til en indisk restaurant for å spise, den samme jeg spiste på sammen med Sander og familien. Samme som sist gang, maten var helt nydelig og jeg totaly fell in love with mango lashy!!!

 

Nå venter senga på meg, og en ny spennende dag i morgen. God natt.